En skriveveiledning

Det finnes mange gode veiledninger til hvordan man bruker fotnoter riktig og utformer et spørreskjema, men ikke så mange som gjør koblingen mellom «hvordan» og «hvorfor» tydelig: hvordan gjør man i praksis, og hvorfor? Jeg formulerte derfor en tekst selv. Den er utformet med tanke på oppgaveskrivning i akademiske sammenhenger, men prinsippene kan med fordel også brukes på andre slags tekster.

1. Din tekst skal være en sammenhengende og helhetlig fremstilling av et emne. Bare det som hører med til fremstillingen, hører med i teksten.
2. Alt du skriver, skal være underbygd, enten med kildehenvisninger og referanser eller med argumentasjon.
3. Alt du skriver, skal ha en funksjon i fremstillingen som helhet.
4. Din oppgave er å overbevise meg – intet annet.
   1. At du synes noe er interessant, gir jeg i utgangspunktet faen i; du skal fortelle meg hvorfor jeg skal synes det er interessant.
   2. Du kan ikke overbevise meg uten å fange min interesse; skriv sånn at du utnytter det som er spennende i materialet.
5. Vær systematisk intuitiv: begynn med intuisjonen, magefølelsen: hva er det egentlig du synes er interessant, hva er drivkraften i ditt forsknings­arbeid? – altså kløen, det som opprinnelig vakte din interesse.
   Destillér deretter, systematisk og gjennomtenkt, en problemstilling ut av dette, gjennom å tenke etter: hva er bestanddelene i min mage­følelse? Hvilke spørsmål vil jeg ha svar på? Hvordan operasjonaliserer jeg dem – hvordan formulerer jeg spørsmålet sånn at jeg kan besvare det? Hvilket materiale egner seg best for å besvare spørsmålet?
6. Du skal starte i kløen – ikke fordi den nødvendigvis er veien til det mest interessante spørsmålet, men fordi det er fra det utgangspunktet du kan skrive den mest interessante teksten.
7. Kill your darlings.
8. Du skal være en huldretusse.
9. Skriv aldri «interessant» uten å fortsette: «… fordi …».
10. Angi kilder, også når det bare handler om noe som har gitt deg en vesentlig ide.
11. Ta eventuelle motargument mot den tese/argumentasjon du driver, i betraktning.
12. Skriv ikke alt du vet. Altså:
    1. Du skal vite mer enn det som står i teksten.
    2. Du skal bare skrive det som er relevant for spørsmålet, uansett hvor mye du ellers vet om nærliggende emner.
13. Bruk ikke «hermetegn» hvis det ikke er nødvendig eller hvis det ikke er fullstendig tydelig hvilken underforstått premiss hermetegnene bærer med seg inn i teksten.
14. Vær nøye med ord som «det», «dette», «den», «denne», samt «derfor», «altså», osv., altså ord som viser tilbake på et forutgående ord eller argument, og sørg for at det er helt tydelig hva det henviser til (og at koblingen er gyldig).
15. Gjør som Jan Guillou sier. Altså:
    1. Gå straks i gang med å skrive! Heller dårlig enn ingenting.
    2. Gå straks du har skrevet i gang med å tenke kritisk om din egen tekst.
16. Du er unik! Din kombinasjon av interesser og fagets nåværende tilstand har aldri tidligere forekommet, så hvis du mener at du har kommet på noe spesielt, så er det muligens tilfelle. Go for it. Det kan tenkes at du tar feil, men det er det bare én måte å finne ut på.
17. Du skal gjøre verden til et bedre sted med din tekst. Gjør du det, oppnår du evig lykke. Jeg lover.

Teksten finnes også i plakatform:

og i svensk utgave: