{"id":854,"date":"2011-08-18T14:47:48","date_gmt":"2011-08-18T13:47:48","guid":{"rendered":"http:\/\/oestrem.com\/thingstwice\/?p=854"},"modified":"2019-05-21T18:39:23","modified_gmt":"2019-05-21T17:39:23","slug":"sommersamtale-med-knausgard","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/oestrem.com\/thingstwice\/2011\/08\/sommersamtale-med-knausgard\/","title":{"rendered":"Sommersamtale med Knausg\u00e5rd"},"content":{"rendered":"

https:\/\/sverigesradio.se\/sida\/avsnitt\/126257?programid=2071<\/a><\/p>\n

\"\"<\/a>Karl Ove Knausg\u00e5rd har v\u00e6rt sommergjest i svensk radio. Det var tenkt som halvannen times uforpliktende sm\u00e5prat om l\u00f8st og fast, men s\u00e5nn kunne det selvf\u00f8lgelig ikke bli. I stedet kom det til \u00e5 handle om: \u00abhva betyr det \u00e5 v\u00e6re norsk? Hva vil det si \u00e5 h\u00f8re hjemme et sted? Og hva vil det si ikke <\/em>\u00e5 gj\u00f8re det?\u00bb<\/p>\n

Dette var faktisk mitt f\u00f8rste m\u00f8te med Knausg\u00e5rd, og det er langt p\u00e5 vei et positivt m\u00f8te. Jeg lar meg gjerne f\u00f8res med gjennom hans refleksjoner om norskhet og tilh\u00f8righet. Hans gjennomgang er usentimental og analytisk, men slett ikke uf\u00f8lsom. Tvert imot: det er nettopp det lavm\u00e6lte, saklige og \u00e6rlige som gj\u00f8r at det er lett \u00e5 f\u00f8lge og f\u00f8le med ham.<\/p>\n

Den r\u00f8de tr\u00e5d gjennom programmet er selvransakende og kritisk: ugjerningsmannens bakgrunn er den samme som nordmenns flest, og mye av hans tenkning kan Knausg\u00e5rd selv nikke gjenkjennende til. Hva er s\u00e5 forskjellen? Hvor ligger avgrunnen mellom oss og ham?<\/p>\n

N\u00e5r jeg har hatt behov for \u00e5 skrive noe om programmet, er det fordi hvor sympatisk denne r\u00f8de tr\u00e5d enn er, hvor mye jeg enn kan kjenne meg igjen i Knausg\u00e5rds beskrivelse av det \u00e5 vokse opp i og inn i det samme Norge som har skapt et monster som Breivik, s\u00e5 er det ting der som er mer problematiske enn de kan synes ved f\u00f8rste blikk. Hvorfor m\u00e5 det v\u00e6re en avgrunn? Og hvorfor m\u00e5 den g\u00e5 der Knausg\u00e5rd plasserer den?<\/p>\n

For en gangs skyld skriver jeg p\u00e5 norsk. Det f\u00f8ltes riktigst s\u00e5nn.<\/p>\n

Hjemme<\/h3>\n

Innledningen p\u00e5 sommerpraten er fremragende. Knausg\u00e5rd reflekterer over hvorfor det som var hendt rammet ham spesielt hardt og dypt denne gang.<\/p>\n

\n

Knausg\u00e5rd: <\/strong>I g\u00e5r hendte det noe forferdelig i verden. Og det var ikke i Irak eller Tunisia eller Afghanistan det hendte. Det var ikke i Baghdad eller Tripoli eller Mogadishu det hendte. Det hendte hjemme. <\/em>Det hendte hos oss.<\/p>\n<\/blockquote>\n

Etter en elegant assosiasjonskjede som tar utgangspunkt i den reise han var p\u00e5 p\u00e5 dagen for angrepene – fra Malm\u00f6 og gjennom Danmark til en folkeh\u00f8yskole i Jylland – og lander i opplevelsen av det fremmede p\u00e5 barndommens ferier til Danmark og det merkelige ved \u00e5 komme hjem igjen, n\u00e5r han frem til en definisjon av \u00abhjemme\u00bb:<\/p>\n

\n

Knausg\u00e5rd: <\/strong>For selv om det var akkurat som f\u00f8r n\u00e5r vi kom kj\u00f8rende over broen og bare hadde de siste hundre metrene opp til huset v\u00e5rt igjen, var det likevel annerledes. Det fantes en avstand i det hjemlige da, som om det var kjent og nytt p\u00e5 samme tid. [\u2026] Etter noen timer var det borte. Da var alt som f\u00f8r. Det var<\/em> der. Det omga meg p\u00e5 alle kanter. Det var<\/em> min verden og mitt liv, men det var usynlig. Og det<\/em> er \u00abhjemme\u00bb. Hjemme er det vi st\u00e5r s\u00e5 n\u00e6r at vi ikke ser.<\/p>\n<\/blockquote>\n

Og derfor er det s\u00e5, at n\u00e5r det forferdelige n\u00e5 var hendt hjemme<\/em>, er det nettopp dette \u00abhjemme\u00bb man kommer til \u00e5 se tydeligere.<\/p>\n

Men hva er det man ser? Man ser at det man trodde var et al Qaida-angrep, etterhvert viser seg \u00e5 v\u00e6re utf\u00f8rt av en \u00abhjemmefra\u00bb: en med samme bakgrunn som Knausg\u00e5rd selv.<\/p>\n

Det f\u00f8lger en lengre beskrivelse av Norge og av forholdet til det nasjonale: syttende mai, kulturarven, samlingen om det udiskutable, altomfattende. Den glade feiringen av den nasjonale tilh\u00f8righet var noe alle<\/em> i Norge var felles om, uansett politisk st\u00e5sted. I barndommen handlet det om \u00e5 f\u00e5 spise s\u00e5 mye is og p\u00f8lse man ville. I gymnas- og student\u00e5rene ble perspektivet bredere og mer kritisk, men politisk og kunnskapsmessig bevisstgj\u00f8ring endret ikke grunnleggende p\u00e5 det selvf\u00f8lgelige i f\u00f8lelsen av nasjonal tilh\u00f8righet \u2013 en tilh\u00f8righet som omfattet, og ble omfattet av, alle<\/em>.<\/p>\n

Hvor er Avgrunnen?<\/h3>\n

S\u00e5 langt, s\u00e5 godt. Meget godt. N\u00e5r det blir problematisk, er n\u00e5r Knausg\u00e5rd snakker om avgrunnen:<\/p>\n

\n

Knausg\u00e5rd:<\/strong> Avgrunnen g\u00e5r ikke mellom det han<\/em> mente og det vi<\/em> mener. Avgrunnen g\u00e5r mellom det han mente<\/em> og det han gjorde<\/em>.<\/p>\n<\/blockquote>\n

Gj\u00f8r den virkelig det?<\/p>\n

Jeg forst\u00e5r hva Knausg\u00e5rd mener: mens den virkelighet og de forst\u00e5elseshorisonter Mein Kampf<\/em> utspiller seg i og iblant grunnleggende er oss fremmed, er Breiviks virkelighet kjent. Visse av hans argumenter kan mange av oss nikke gjenkjennende til (i hvert fall p\u00e5 overgripende niv\u00e5, \u00e0 la \u00abIdeologier hindrer oss fra \u00e5 tenke selv\u00bb), og ogs\u00e5 n\u00e5r vi ikke kan det, er i det minste den virkelighet han beskriver og den beskrivelsen han gj\u00f8r av den, kjent. Knausg\u00e5rd plukker frem noen punkter fra Breiviks manifest, og i en selvransakende gjennomgang kan han p\u00e5 punkt etter punkt avslutte: \u00abDet har jeg ogs\u00e5 gjort.\u00bb<\/p>\n

\n

Knausg\u00e5rd: <\/strong>[Manifestet] er skrevet p\u00e5 v\u00e5rt spr\u00e5k. P\u00e5 mitt spr\u00e5k. P\u00e5 ditt spr\u00e5k.
\nHan skriver at ideologier hindrer oss fra \u00e5 tenke selv. Det er jeg enig i. Det har jeg selv sagt og skrevet mange ganger.
\nHan ford\u00f8mmer det politisk korrekte. Det har jeg ogs\u00e5 gjort.
\nHan kritiserer en filosof som Adorno og en filosof som Derrida. Det har jeg ogs\u00e5 gjort.<\/p>\n<\/blockquote>\n

Gjennomgangen kan jeg bare, og uten ironi, betegne som gripende, og parallellformuleringen om avgrunnen er flott, i betydningen \u00abelegant og slagkraftig\u00bb. Men er det riktig? M\u00e5<\/em> man n\u00f8dvendigvis finne en avgrunn? Og hvorfor skal den i s\u00e5 fall ligge mellom tanke og handling og ikke mellom ham og oss?<\/p>\n

Demokrati og ytringsfrihet<\/h3>\n

Knausg\u00e5rd utvikler tankegangen videre p\u00e5 de to punktene, med utgangspunkt i demokrati og ytringsfrihet.<\/p>\n

\n

Knausg\u00e5rd:<\/strong> Demokrati betyr at alle stemmer er like mye verd. En innvandringsfiendtlig stemme er like mye verd som en innvandrervennlig.<\/p>\n<\/blockquote>\n

Er det s\u00e5 enkelt? Jo, ideologisk sett \u2013 det er vanskelig \u00e5 definere det representative demokrati p\u00e5 noen annen m\u00e5te \u2013 men mener<\/em> vi det? Mener vi det fortsatt, hvis vi erstatter den generelle \u00aben innvandringsfiendtlig stemme\u00bb med \u00abAnders B. Breiviks stemme\u00bb? Vil <\/em>vi det? Og kan <\/em>vi det, uten fullstendig \u00e5 avskj\u00e6re forbindelsen mellom Breiviks meninger og hans handlinger?<\/p>\n

Den eneste m\u00e5ten \u00e5 gjennomf\u00f8re det<\/em> prosjektet p\u00e5, er \u00e5 si at en ytring bare er ord. At vi gjerne m\u00e5 si<\/em> hva som helst, bare vi ikke gj\u00f8r noe med det.<\/p>\n

Men tale er ogs\u00e5 handling<\/em>. Ytringsfrihet er ogs\u00e5 en slags handlingsfrihet. Dermed er det n\u00f8dvendig til en viss grad \u00e5 underkaste ytringer noen av de samme bed\u00f8mmelseskriterier som andre handlinger.<\/p>\n

Knausg\u00e5rd uttrykker betenkeligheter i den retning:<\/p>\n

\n

Knausg\u00e5rd:<\/strong> Man kan ikke forby hat. [\u2026] \u00c5penhet betyr at alle skal kunne komme til orde \u2013 selv de som mener noe annet enn deg. Ja, selv de som er fulle av hat. Det er det<\/em> som er ytringsfrihet. Vil man forby hatefulle ytringer, gj\u00f8r man det fordi man er redd for at det skal spre seg. Og da er man styrt av redsel for redselen. Og man har ikke tillit til andres d\u00f8mmekraft og integritet.<\/p>\n<\/blockquote>\n

Men jeg vet ikke om han helt rammer poenget. Jeg har intet behov for \u00e5 forby<\/em> hatefulle ytringer. Men betrakter man ytringer som handlinger, kommer det ikke lenger til \u00e5 handle kun om en svevende prinsippsak om universelle rettigheter.<\/p>\n

Det betyr ikke at ytringsfriheten som prinsipp n\u00f8dvendigvis m\u00e5 begrenses. En talehandling adskiller seg fra andre handlinger om ikke annet ved at den ikke har noen direkte fysiske konsekvenser. \u00abIf looks could kill \u2026\u00bb heter det, og \u00abif\u00bb er det avgj\u00f8rende ordet. Men hva med ytringer som kan omsettes direke i en konkret handling som skader andre konkret (\u00abJeg vil sl\u00e5 deg ihjel\u00bb)? Eller ytringer som har som direkte konsekvens en handling som skader andre konkret (\u00abKulturmarxister er fiender av v\u00e5rt samfunn og skal bekriges\u00bb)? Alts\u00e5: hatefulle ytringer. Er de virkelig handlinger av samme type som ytringer som \u00abJeg respekterer deg\u00bb eller \u00abKurfyrsten har stj\u00e5let b\u00f8ndenes jord\u00bb?<\/p>\n

Ytringsfrihet og Lytteplikt<\/h3>\n

Det er kanskje en farlig vei \u00e5 sl\u00e5 inn p\u00e5 \u2013 hva vet jeg. Men det trengs kanskje heller ikke. Det er andre ting ved Knausg\u00e5rds argumentasjon som kan diskuteres i samme retning, uten \u00e5 f\u00f8re inn p\u00e5 de mer betente sider ved ytringsfrihetsdiskusjonen.<\/p>\n

Han sier at \u00aballe skal komme til orde\u00bb. Men hvorfor skal de det? \u00abKomme til orde\u00bb er langt st\u00f8rre enn \u00abha lov til \u00e5 ytre seg\u00bb. Det inneb\u00e6rer at det ryddes plass i talerlisten, at forsamlingen vier ytringen oppmerksomhet. Men ytringsfrihet inneb\u00e6rer ikke en rett til \u00e5 bli h\u00f8rt, en plikt til \u00e5 lytte.<\/p>\n

Det er en interessant ubalanse i Knausg\u00e5rds ordbruk: \u00abinnvandringsfiendtlig\u00bb og \u00abinnvandrervennlig\u00bb. Vennlighet<\/em> settes opp imot fiendtlighet<\/em>, som om de var sammenligningsbare st\u00f8rrelser, holdninger som hver p\u00e5 sin m\u00e5te kan gi karakter til en stemme, uten at det grunnleggende forandrer stemmens plass i det \u00abspill\u00bb den inng\u00e5r i.<\/p>\n

Man kunne i stedet si: hva demokratiet har til oppgave, er \u00e5 fordele de goder som oppst\u00e5r i en gruppe takket v\u00e6re fellesskapet mellom alle medlemmer av gruppen, til alle gruppens medlemmer etter en fordelingsn\u00f8kkel gruppen er blitt enig om.<\/p>\n

N\u00f8kkelordet er \u00abfellesskap\u00bb, og kjernetanken er at det \u00e5 delta i et fellesskap gir oss noen goder. Vi f\u00e5r dem automatisk, bare ved \u00e5 delta i fellesskapet, og uansett hva vi ellers foretar oss.<\/p>\n

Spr\u00e5ket, for eksempel. Eller muligheten til spesialisering, s\u00e5 ikke alle m\u00e5 v\u00e6re jegere eller jordbrukere, men noen kan bli leger, og andre kan sm\u00f8re pigmentert olje p\u00e5 oppspente t\u00f8ystykker eller skrive b\u00f8ker om sine liv.<\/p>\n

\u00abVennlighet\u00bb kan sies \u00e5 v\u00e6re et uttrykk for bevisstheten om verdien av dette fellesskapet. Men havner da ikke \u00abfiendtlighet\u00bb, som motsetning til \u00abvennlighet\u00bb, helt utenfor <\/em>systemet?<\/p>\n

Denne spenningen kommer \u2013 antakelig ubevisst \u2013 til uttrykk i den lille forandringen Knausg\u00e5rd gj\u00f8r med det ordet som er felles for de to: \u00abinnvandrings-\u00bb blir til \u00abinnvandrer-\u00bb. Den vennlige<\/em> forholder seg til et individ<\/em>, en innvandret person \u2013 den fiendtlige<\/em> til et prinsipp<\/em>: tanken om \u00e5 \u00e5pne v\u00e5rt<\/em> fellesskap for inntrengere.<\/p>\n

Jeg forplikter meg gjerne p\u00e5 \u00e5 lytte til de stemmer som taler ut fra en aksept av grunnprinsippet om fellesskapets goder, men ikke n\u00f8dvendigvis til stemmer som forkaster dette. En stemme som ikke ser seg selv som ufortjent<\/em>, uverdig<\/em> mottager av goder \u2013 dvs. goder som mottas uten at man f\u00f8rst skal fortjene det gjennom egne handlinger eller bevise seg som verdig mottager, men alene fordi jeg, Knausg\u00e5rd, Achmed og alle andre inng\u00e5r i samme gruppe \u2013 hvorfor skal jeg la en s\u00e5nn stemme v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 bestemme over mitt liv i denne gruppen? Hvorfor skal jeg ha tillit til denne stemmens \u00abd\u00f8mmekraft og integritet\u00bb? Et ytringsfrihetsbegrep som p\u00e5legger meg dette, er et misforst\u00e5tt frihetsbegrep.<\/p>\n

Vi som ikke gjorde det<\/h3>\n

Knausg\u00e5rd tar opp denne tanken, og fortsetter:<\/p>\n

\n

Knausg\u00e5rd:<\/strong> Med rette [har man mistro til enkeltes d\u00f8mmekraft og integritet], kunne man si: se hva som hendte p\u00e5 Ut\u00f8ya. Nei, vil jeg si: Det var ett<\/em> menneske som gjorde det. Fem millioner mennesker gjorde det ikke<\/em>.<\/p>\n<\/blockquote>\n

Dette er ganske n\u00f8yaktig det samme jeg skrev i min f\u00f8rste kommentar til Ut\u00f8ya-hendelsene<\/a>. Jeg skrev om hvilken tynn ferniss sivilisasjonen er: det skal ikke mer enn \u00e9n person til for \u00e5 sette et helt samfunn p\u00e5 ende. Men n\u00e5r vi likevel kan leve fredelig det meste av tiden, er det ikke p\u00e5 grunn av en hard straffelov eller velfungerende terrorpakker, men fordi vi i utgangspunktet oppf\u00f8rer oss ordentlig. Vi gj\u00f8r bare ikke s\u00e5nt.<\/p>\n

Men hvorfor var det n\u00e5, at de fem millioner ikke gjorde det? Det er jo riktig at det ligger en avgrunn mellom \u00e5 gj\u00f8re det likevel, og ikke \u00e5 gj\u00f8re det. Men hvis det er noen som helst sammenheng mellom Breiviks handlinger og hans meninger, og v\u00e5re<\/em> meninger ikke kan skilles grunnleggende fra hans<\/em> — blir ikke det dypest sett \u00e5 si at hvem som helst av oss ogs\u00e5 egentlig kunne gjort det, men bare tilfeldigvis lot v\u00e6re?<\/p>\n

Jeg tror ikke det er Knausg\u00e5rds mening, men her havner han farlig n\u00e6r den patologisering som ellers har dominert kommentarene \u2013 etter at gjerningsmannen viste seg \u00e5 v\u00e6re nordmann. L\u00f8sningen har blitt \u00e5 betrakte Breivik som en gal mann. Som Amanda Brihed har uttrykt det: \u00abHudfargen forvandlet terroristen til en ensom galning\u00bb<\/a>.<\/p>\n

Uten tvil er det noe galt i m\u00e5ten Breivik er skrudd sammen p\u00e5, og Knausg\u00e5rds vurdering av Breiviks fremtid er sikkert riktig:<\/p>\n

\n

Knausg\u00e5rd:<\/strong> Med [sine handlinger] tok han steget bort fra selve det menneskelige. I det \u00f8yelikket han tar steget tilbake<\/em> \u2013 det vil si: innser hva det er han har gjort \u2013 vil han d\u00f8. Ikke noe menneske kan leve med det. Derfor lever han videre utenfor det menneskelige. Det vil si: i den verdenen hvor den andre ikke finnes.<\/p>\n<\/blockquote>\n

Men det blir likevel for enkelt. Det mangler fortsatt en grunn til at det ikke er tilfeldig at de fem millioner andre ikke gjorde det.<\/p>\n

Tekster uten \u00abdu\u00bb og ofre uten navn<\/h3>\n

For \u00e5 finne denne grunnen, g\u00e5r Knausg\u00e5rd veien om Hitler. Knausg\u00e5rd, som er blitt ber\u00f8mt og beryktet f\u00f8rst og fremst for sin selvbiografiske og -utleverende roman Min kamp<\/em>, har tilbragt hele vinteren og v\u00e5ren med \u00e5 lese sin boks tyske navnebror, Mein Kampf<\/em>, og hans analyse av dette verket er str\u00e5lende enkel:<\/p>\n

Knausg\u00e5rd:<\/strong> Om jeg skulle beskrive Mein kampf i en setning ville det v\u00e6re at det er en bok uten et \u00abdu\u00bb. Det er et \u00abjeg\u00bb der, det er et \u00abvi\u00bb der, og det er et \u00abde\u00bb der, men det finnes ikke noe \u00abdu\u00bb. Uten et slikt \u00abdu\u00bb kan \u00abjeg\u00bb-et si hva som helst. \u00abJeg\u00bb-et er fullstendig ukorrigert. Det er ikke forpliktet overfor noe annet enn seg selv og sine egne ideer.<\/p><\/blockquote>\n

Likheten med Breiviks \u00abmanifest\u00bb er tydelig:<\/p>\n

Knausg\u00e5rd:<\/strong> Begge tekstene har et paranoid verdensbilde. Begge tekstene er fulle av tanker fra hatefulle skrifter i samfunnets utkant, men ogs\u00e5 av tanker fra anerkjente kilder i dets midte. Ingen av \u00abjeg\u00bbene lar seg korrigere. Ingen av \u00abjeg\u00bbene tar hensyn. Og ingen av jegene forholder seg til noe \u00abdu\u00bb.<\/p><\/blockquote>\n

Dette blir Knausg\u00e5rds redningsplanke: Breivik mangler et \u00abdu\u00bb, og det er derfor han har kunnet gj\u00f8re som han gjorde. Har man sett det unike lyset i et annet menneskes \u00f8yne, kan man ikke drepe det mennesket:<\/p>\n

Knausg\u00e5rd: <\/strong>Et menneske som blir sett som det, kan ingen drepe. For \u00e5 kunne drepe et menneske, m\u00e5 det individuelle og unike ved det mennesket oppheves.<\/p><\/blockquote>\n

Hvis det bare var sant. Det enkle moteksemplet er den s\u00e5kalte crime passionel<\/em>. Kanskje kan man avfeie denne innvendingen som en sofistisk formalitet, men ogs\u00e5 det som synes \u00e5 v\u00e6re tanken bak – hvis vi bare kunne skape et samfunn der alle ble sett for det de var, av alle, ville ingen kunne rive over den forbindelse det naturlig vil skapes mellom et \u00abjeg\u00bb og et \u00abdu\u00bb – faller i m\u00f8te med virkeligheten. Det er en vakker tanke, men det blir den ikke riktig av.<\/p>\n

Knausg\u00e5rd fortsetter i samme bane, igjen med det \u00abdu\u00bb som et navn og et ansikt gir. Fremhevelsen av navnet<\/em> som b\u00e6rende for v\u00e5r identifikasjon med hendelsene er p\u00e5 mange m\u00e5ter et h\u00f8ydepunkt i Knausg\u00e5rds sommerprat.<\/p>\n

Knausg\u00e5rd:<\/strong> En annen hendelse jeg alltid kommer til \u00e5 b\u00e6re med meg, var fra gudstjenesten, da Stoltenberg holdt sin tale. Han nevnte et navn, og opp fra benkeradene steg et skrik, s\u00e5 fortvilet at det var som om det bar med seg all verdens fortvilelse. Men det var ikke n\u00e5r tragedien ble nevnt, at det kom. Det var ikke n\u00e5r ofrene ble nevnt, at det kom. Det kom n\u00e5r det <\/em>bestemte navnet ble nevnt. De kjente ham \u2013 det var derfor. De opplevde plutselig hva det var de hadde mistet. Slik fikk vi ogs\u00e5 oppleve det.<\/p><\/blockquote>\n

Det er godt sett, og hans beskrivelse av episoden er dypt r\u00f8rende. Men igjen dukker det opp problematiske formuleringer s\u00e5 snart beskrivelsen f\u00f8res til en konklusjon:<\/p>\n

Knausg\u00e5rd: <\/strong>Snart vil vi referere til det som hendte med en fast vending. Vi vil kalle det \u00abUt\u00f8ya-tragedien\u00bb eller \u00abUt\u00f8ya-massakren\u00bb. Og i det vil det for alle ligge noe forerdelig. Men det navnet vi som ikke var direkte ber\u00f8rte vil huske, er navnet til ugjerningsmannen. [\u2026] For at vi skal forst\u00e5 hva som hendte beh\u00f8ver vi bare ett <\/em>navn og ett<\/em> ansikt: det hendte deg<\/em>.<\/p><\/blockquote>\n

Knausg\u00e5rd nevner selv nazistenes j\u00f8deutryddelse som eksempel: de drepte er tall \u2013 gjerningsmennene har navn som vi kjenner.<\/p>\n

Igjen finnes det enkle moteksempel. Vi kjenner mange navn p\u00e5 ofrene i Shoah. Vi kan nevne ett: Anne Frank. Der kjenner vi ogs\u00e5 en historie, som gj\u00f8r identifikasjonen mer umiddelbar.<\/p>\n

Men vi kan ogs\u00e5 nevne Dawid Anielewicz, som jeg ikke ante eksisterte f\u00f8r jeg fant ham gjennom en google-s\u00f8kning<\/a>. N\u00e5 kjenner jeg ham litt bedre: jeg vet at han var kj\u00f8pmann i Modrejow i Polen (en by jeg ikke har h\u00f8rt om f\u00f8r n\u00e5), at han hadde en kone som het Sara, at han var f\u00f8dt i 1891, og at han d\u00f8de i Auschwitz.<\/p>\n

N\u00e5 som jeg kjenner hans navn og rudimenter av historien, har jeg bedre mulighet for \u00e5 identifisere meg med ham og se ham som et \u00abdu\u00bb jeg er forbundet med \u2013 jeg har ogs\u00e5 en kone, jeg kjenner ogs\u00e5 en kj\u00f8pmann, jeg er ogs\u00e5 redd for at noen av mine n\u00e6re eller jeg selv skal d\u00f8 en grusom d\u00f8d \u2013 men forst\u00e5r jeg hva som hendte av den grunn?<\/p>\n

Knausg\u00e5rds poeng er jo godt: har man et ansikt eller et navn foran seg, har man automatisk et \u00abdu\u00bb \u2013 det \u00abdu\u00bb som b\u00e5de Hitler og Breivik manglet. Med et \u00abdu\u00bb blir det vanskeligere \u00e5 skjerme personen av fra mitt \u00abhjemme\u00bb. Men jeg kan ikke si at jeg forst\u00e5r<\/em> verken hendelsen som s\u00e5dan eller avgrunnen mellom de fem millioner og den ene bedre bare fordi det er kommet et navn p\u00e5.<\/p>\n

Knausg\u00e5rds kraftige fokusering p\u00e5\u00a0 \u00abdu\u00bb sl\u00e5r feil av samme grunn som Breiviks fokus p\u00e5 \u00abjeg\u00bb gjorde det: de understreker begge individet som det fundamentale. Jeg vet ikke om det er typisk for Knausg\u00e5rd ogs\u00e5 som forfatter. En god venn og klok mann, Eirik Befring, som ikke kan fordra Knausg\u00e5rd, har i hvert fall sagt: \u00abHan er uinteressant. Skriver bare om sin egen navle, og det er en kjedelig navle.”<\/p>\n

Knausg\u00e5rd sier det faktisk uttrykkelig:<\/p>\n

Knausg\u00e5rd: <\/strong>Virkeligheten er det vi kan ta og f\u00f8le p\u00e5. Det finnes ingen menneskehet, det finnes bare mennesker.<\/p><\/blockquote>\n

Men han synes ogs\u00e5 \u00e5 v\u00e6re klar over at det er feil, eller i hvert fall uinteressant:<\/p>\n

Knausg\u00e5rd: <\/strong>Hitler leste alt han kom over, men befant seg utenfor samfunnet, det var ikke noe som knyttet ham til det. Han var ingen, og n\u00e5r man er ingen, er man d\u00f8d, og n\u00e5r man er d\u00f8d, kan man gj\u00f8re hva som helst.<\/p><\/blockquote>\n

Det er ogs\u00e5 problemet med Breivik: ikke at han ikke forholder seg til et \u00abdu\u00bb, men at han ikke forholder seg til et \u00abvi\u00bb som ligger utenfor hans kontroll, og til at han har f\u00e5tt sin plass i dette \u00abvi\u00bb som ufortjent gave.<\/p>\n

En Byrde, Dyr og Umistelig<\/h3>\n

\u00abEt menneske som blir sett som det, kan ingen drepe,\u00bb sier Knausg\u00e5rd. I formuleringen h\u00f8res gjenklangen av en tidligere formulering, fra et dikt med en like selvf\u00f8lgelig plass i den norske kanon som nasjonalsangen og Peer Gynt<\/em>: Nordahl Griegs Til Ungdommen<\/em><\/a>, skrevet i 1936 (og som ungdommene som sv\u00f8mmende flyktet fra Ut\u00f8ya etter sigende sang til hverandre for \u00e5 gi hverandre st\u00f8tte):<\/p>\n

Den som med h\u00f8yre h\u00e5nd b\u00e6rer en byrde,
\nDyr og umistelig, kan ikke myrde.<\/p><\/blockquote>\n

Tilsynelatende sier de omtrent det samme: den som har b\u00e5ret et barn p\u00e5 armen, sett det som et individ, hatt omsorg for det, sett det som et \u00abdu\u00bb.<\/p>\n

Men det er bare ikke det<\/em> Nordahl Grieg snakker om. Den byrde han viser til, er langt st\u00f8rre: det er skj\u00f8nnheten, varmen, l\u00f8ftet fra bror til bror, den med dr\u00f8m berikede historiske bevissthet, menneskeverdet, livet — det liv, det solskinn, det br\u00f8d og den \u00e5nd som eies av alle.<\/a> Fellesskapets byrde — det<\/em> er et vern mot vold som vil noe.<\/p>\n

Kardemommeloven og Norge<\/h3>\n

Det var tross alt mye \u00e5 glede seg over i dagene etter attentatene. Samholdet, den storslagne, envise fastholdelse av at vi skal m\u00f8te hatet ikke med hat men med mer <\/em>fellesskap. Til og med reaksjonene fra h\u00f8yresiden \u2013 \u00e5penheten for \u00e5 erkjenne at det nok kanskje ikke var helt bra, den m\u00e5ten vi har snakket om dette p\u00e5. Jens Stoltenberg viste seg som en statsleder av format, ikke minst fordi han forente et ideologisk standpunkt med en personlig, individuell tone, slik at ideologien her nettopp ikke<\/em> hindrer oss i \u00e5 tenke selv, fordi den ikke skjuler men fremhever det \u00abjeg\u00bb som b\u00e6rer den.<\/p>\n

Reaksjonene var gledelige, men ikke overraskende. For meg var de selvf\u00f8lgelige \u2013 de var en del av \u00abhjemme\u00bb: det som er s\u00e5 n\u00e6rt at man ikke ser det. Og for en sjelden gangs skyld har jeg m\u00e5ttet akseptere det: jeg er stolt av \u00e5 v\u00e6re norsk.<\/p>\n

Man blir ikke n\u00f8dvendigvis klokere bare fordi det har skjedd noe forferdelig hjemme, men man f\u00e5r i hvert fall en mulighet: til \u00e5 reflektere over det man i et glimt f\u00e5r \u00f8ye p\u00e5 som i det daglige er usynlig. Jeg er allergisk mot mange av de uttrykk som den \u00absnille\u00bb norske nasjonalismen tar seg \u2013 og en del av dem har vist seg ogs\u00e5 i denne omgang: den selvforherligende begeistringen over at hele verden synes vi takler det s\u00e5 godt \u2013 men n\u00e5r dette \u00abhjemme\u00bb n\u00e5 er blitt trukket frem fra usynligheten, er jeg glad for \u00e5 komme fra en bakgrunn som med selvf\u00f8lgelighet gir reaksjoner som disse.<\/p>\n

Jeg er glad for at det var Jens Stoltenberg og ikke George W. Bush som var taler\u00f8r for v\u00e5r felles historie. Men det kunne heller ikke ha v\u00e6rt annerledes: en Bush-retorikk ville falt platt til jorden. Stoltenberg gjorde ikke annet enn \u2013 p\u00e5 fornemste vis \u2013 \u00e5 kanalisere og fremheve den reaksjon vi alle har i ryggraden.<\/p>\n

Hvor lenge bevissthetsglimtet varer, og hva som kommer etterp\u00e5, f\u00e5r vise seg. Men jeg tror ikke n\u00f8dvendigvis det blir business as usual n\u00e5r det har g\u00e5tt noen m\u00e5neder. Jeg tror p\u00e5 muligheten for at en hendelse som \u00abUt\u00f8ya-katastrofen\u00bb kan omforme v\u00e5r virkelighet \u2013 til det bedre. For de historier vi forteller, skaper den virkelighet vi forteller om og den virkelighetsforst\u00e5else vi former oss. N\u00e5r den historie som er blitt fortalt, er s\u00e5 sterk og s\u00e5 god som i dette tilfelle, er det mulig at den virkelighet som kommer ut av det ogs\u00e5 kan bli bedre og sterkere.<\/p>\n

Knausg\u00e5rd beskriver i sin sommerprat noen av de tingene som har formet dette \u00abvi\u00bb som er kommet frem i denne historien, den norske folkesjel, om man s\u00e5 vil. Jeg ville lagt til \u00e9n tekst: Thorbj\u00f8rn Egners Kardemommelov:<\/p>\n

Man skal ikke plage andre,
\nman skal v\u00e6re grei og snill,
\nog for\u00f8vrig kan man gj\u00f8re som man vil.<\/p>\n

Det er naivt, det er enkelt og det er stort \u2013 universelt. Og det er ur-norsk, i ordets beste forstand.<\/p>\n

God sommer.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

https:\/\/sverigesradio.se\/sida\/avsnitt\/126257?programid=2071 Karl Ove Knausg\u00e5rd har v\u00e6rt sommergjest i svensk radio. Det var tenkt som halvannen times uforpliktende sm\u00e5prat om l\u00f8st og fast, men s\u00e5nn kunne det selvf\u00f8lgelig ikke bli. I stedet kom det til \u00e5 handle om: \u00abhva betyr det \u00e5 v\u00e6re norsk? Hva vil det si \u00e5 h\u00f8re hjemme et sted? Og hva vil […]<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[12,17,6,19],"tags":[52,51],"class_list":["post-854","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-community","category-philosophy","category-politics","category-project-identity","tag-knausgard","tag-utya"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/oestrem.com\/thingstwice\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/854","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/oestrem.com\/thingstwice\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/oestrem.com\/thingstwice\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/oestrem.com\/thingstwice\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/oestrem.com\/thingstwice\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=854"}],"version-history":[{"count":51,"href":"https:\/\/oestrem.com\/thingstwice\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/854\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":1334,"href":"https:\/\/oestrem.com\/thingstwice\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/854\/revisions\/1334"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/oestrem.com\/thingstwice\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=854"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/oestrem.com\/thingstwice\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=854"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/oestrem.com\/thingstwice\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=854"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}