Eyolf og Pernille m/familie

Vanlige spørsmål

For Redigerere: TOSK-prinsippet
Hvordan endrer man en persons navn, eller legger til en annen navneform?
Jeg kom til å gifte bort tante Sofie med sin bestefar. Hva gjør jeg?
Jeg kom til å legge inn en person to ganger. Hva gjør jeg?
Jeg vet ikke hva barnets far heter. Hva gjør jeg?
Hvordan legger jeg inn kommentarer, f.eks. "Døde etter en uke"?
Hvordan angir jeg kilder?

For Redigerere: TOSK-prinsippet

Hvis du har redaksjonsrettigheter, ber jeg om at TOSK-prinsippet overholdes. 

T - Tidsangivelser

Grunnsystemet (GEDCOM)  bruker engelsk terminologi, og inntil videre gjelder det også for brukerflaten. Det betyr at den forstår may 1760 men ikke mai 1760. Forkortelser er også ok: dec 1989 (men altså ikke des 1989).  9/5 1925 betyr 9. mai og ikke 5. september som amerikanerne vil ha det til, så det er godt. 

Dertil finnes det en del andre angivelser man kan gjøre:

Betydning GEDCOM-kode Kortform
ca. 1920 ABT 1920 ~1920
en gang mellom 1920 og 1924 BET 1920 AND 1924 1920-1924
fra 1920 til 1924 FROM 1920 TO 1924 1920~1924
før/etter 1924 BEF 1924 / AFT 1924 <1924 / >1924
til/fra 1924 TO 1924 / FROM 1924  -1924 / 1924-

 

Følg disse prinsippene, og livet blir mye lettere for meg og alle andre.

O - Orden

Alle data i slektsbasen skal henge sammen, og de skal henge sammen på riktig måte. Det vil selvfølgelig være enklest å innføre stedbarn på samme måte som "vanlige" barn, men den korrekte måten å gjøre det på er å innføre den "manglende" forelder (også hvis vedkommende er ukjent; opprett da bare en person uten navn), og så legge barna til i den "familien" (det heter det rent teknisk: en familie er en forbindelse mellom personer i databasen).

Den samme logiske orden gjenspeiler seg også i brukerflaten: informasjoner som gjelder en bestemt person (fødsel, død, konfirmasjon, osv.) finnes og føres inn på vedkommendes faktablad, mens barn, foreldre, bryllup osv. alt sammen ligger under Familie-fanen.

S - Steder

Viser "Nes" til Nes i Buskerud, på Hedmarken, i Rogaland, eller en liten gård i Vefsn? Ikke godt å vite, derfor bør alle stedsangivelser innføres hierarkisk, Hus - Bygd/Gate - Kommune/By - Fylke - Land:

Nes, Vefsn, Nordland, NOR

Nes, Buskerud, NOR

Hvis det valgte stedet allerede finnes i databasen, vil du få opp forslag mens du skriver. Tips: hvis du skriver inn et nytt under-sted under et sted som finnes fra før, begynn gjerne å skrive det overordnede ("Gol..."), fyll i det riktige forslaget, og skriv inn det nye stedet først i stedsnavnet ("Hesla, Gol,....").

Systemet har dessuten en kobling til Google Maps. Den er ikke helt i orden ennå, men jo mer nøyaktig stedsangivelsene gjøres, desto lettere blir livet, for meg og alle andre.

K - Kilder

Hvis du skriver at Peder døde 14. mars 1897, hvor vet du det fra? Gjør det til en vane å legge til en kildeangivelse. Det behøver ikke være noe avansert (men det KAN det...). 

Fra TOSK til KOST

Hvis alle disse rådene følges, kan du tillate deg å døpe om metoden fra TOSK til KOST - for det blir en feiende ren database av det.


Hvordan endrer man en persons navn, eller legger til en annen navneform?

Bruk Endre-knappen i hovedmenyen. Knappen kommer først fram når du er på en personside.

NB: Øverst i navneredigeringsvinduet står navnet slik programmet leser det. Dette feltet genereres automatisk ut fra det som er skrevet i de andre feltene, men det kan redigeres manuelt hvis du ikke er tilfreds med resultatet, ved å trykke på knappen til høyre for feltet. 

Personens etternavn skal stå mellom /.../, f.eks Peder /Olsen/. Det er dessverre ikke helt konsekvent gjennomført hvorvidt en person som "Aasille Sørensdatter Trane" skal hete Aasille /Sørensdatter/ Trane eller Aasille Sørensdatter /Trane/, men tommelfingerregelen er at hvis det siste av navnene "bare" angir hvor vedkommende bor, er det patronymet (her: "Sørensdatter") som er etternavn, men hvis det følger personen/familien uavhengig av bosted, er det det som regnes som etternavn.

I dette tilfellet har Trane-navnet fulgt familien siden 1400-tallet, og den korrekte formen er Aasille Sørensdatter /Trane/

NB: Skråstreken har altså en spesialbetydning, og må ikke brukes på andre måter. Hvis du vi angi alternative navn, er det forbudt å skrive f.eks. "Randi/Rønnoug" i fornavns-feltet. Legg i stedet til det fullstendige alternative navnet ved å gå til "Legg til nytt navn" i Endre-menyen.

Hvis en person skifter navn som gift, angi det gifte etternavnet i feltet Etternavn som gift. Hvis Malene Hviid gifter seg med Johan Bruun, skal det altså stå "Malene Hviid" som hovednavn, og "Bruun" i et separat felt. Begge formene vil bli vist i lister og diagrammer.


Jeg kom til å gifte bort tante Sofie med sin bestefar. Hva gjør jeg?

Gå til siden for den nye familien (på tante Sofies personside vil det stå "familie med Bestefar" og "vis familie" ved siden av).

Når du vel er fremme på familiesiden, kan du rydde opp i familieforholdene med alternativene under Endre-knappen i hovedmenyen. Det er to hovedalternativer, og hvilket du velger, avhenger av hva feilen er:


Jeg kom til å legge inn en person to ganger. Hva gjør jeg?

Det kommer an på hvor mye du har gjort med dem. 

Hvis du bare har kommet til å skrive inn samme person to ganger (så familien for eksempel har to barn ved samme navn, født på samme dag), er det bare å slette den ene. Det gjøres fra Endre-knappen i hovedmenyen, som kommer frem når du er på hovedsiden for personen. Slett den ene av dem, likegyldig hvilken, og fortsett med arbeidet.

NB: Gjør ikke dette fra familiesiden! Hvis du for eksempel går til siden for familien som nå feilaktig har fått tvillinger med samme navn, og klikker på Endre-knappen og velger "Rediger familiemedlemmer", kan man tenke seg å fjerne det ene av navnene derfra. Men da har du bare fjernet vedkommende fra familien - du har stadig to forskjellige personer!

Hvis du derimot har fortsatt med å arbeide med personene og for eksempel lagt til to barn til den ene, og avskrift fra kirkeboka om fødselsdato og konfirmasjon til den andre, er det ikke lenger like enkelt. Du kan selvfølgelig flytte over all informasjon manuelt fra den ene til den andre, og så slette den ene, men her begynner det allerede å bli farlig. Hva med nye familiebånd? Har du husket å (gjen)opprette dem?

Det finnes funksjoner for denne typen av sammenføyninger, men fordi det lett kan bli komplisert, er de tilgjengelige bare for administratorer. Hvis du altså har havnet i en situasjon som beskrevet, er det best å sende en beskjed til webmasteren og forklare situasjonen, så får han(/jeg) gjøre det. 


Jeg vet ikke hva barnets far heter. Hva gjør jeg?

Det er to måter å gjøre dette på.

1. Den raske: På en persons familieside finnes det lengst ned en link: "Legg til et barn for å opprette en aleneforeldrefamilie". 

2. Den mer korrekte: I de fleste slektstrær forekommer ingen jomfrufødsler. Man må gå ut fra at det finnes en far, selv om han ikke er kjent. Et barn  (med sjeldne unntak) tilhøre en familie, så du kan ikke legge et barn direkte til en mor. 

En "familie" er i slektsforskningstermer bare en fast, offisiell forbindelse mellom to eller flere personer, og behøver altså ikke være biologisk basert. Derfor er det mulig å opprette énforeldre-familier, men i de fleste tilfeller er det ikke hva du er ute etter, så den muligheten finnes bare for administratorer.

Opprett familien på vanlig måte ("legg til ektemann/partner"), og la navnet stå tomt. kan du legge til barn.

Det samme gjelder hvis du vet at Sofie Malm har en bror som heter Peter, men ikke hva foreldrene heter: Legg til en far eller mor, og føy deretter til Peter.


Hvordan legger jeg inn kommentarer, f.eks. "Døde etter en uke"?

Det er flere måter å gjøre det på:

1. Det enkleste er å legge det inn som et notat. For alle fakta og hendelser kan man legge inn notater - en av [+]-knappene nederst i redigeringsvinduet.
 
2. Hvis det er notater som involverer flere personer, kan du legge til et "delt notat" (samme sted). Det er i prinsippet et notat som ikke er knyttet til en bestemt personregistrering, men ligger fritt, som en separat post i databasen. Den kan derfor knyttes til flere forskjellige poster, så man slipper å skrive samme tekst flere ganger. Klikker man på "Legg til delt notat" kan man velge mellom å opprette et nytt (ikonet med en "+" over) eller bruke et eksisterende notat. Klikker man på selve ikonet (det uten plusstegn) kommer det opp et vindu der man kan søke etter et ord i notatet. Man kan også bruke autofullføringsfunkjsonen og skrive noen ord i overskriften på notatet. Den første linjen man skriver inn, vil fungere som overskrift og settes i større typer. Man kan dessuten få opp en liste over alle Delte notater under "Lister" i hovedmenyen.
 
3. Hvis det som i dette eksemplet handler om en datoangivelse, kan kommentaren legges til i en beregnet dato. Hvis vedkommende er født 1/4 1990 og døde etter en uke, men uten at man har en nøyaktig kildeangivelse (så det forsåvidt kunne være den 7. eller 9.), kunne man i datofeltet for dødsfallet skrive: 
INT 8/4 1990 (Døde etter en uke)
INT betyr "interpreted", og er ett av datoformatene i GEDCOM. Det vil i ferdig form bli oversatt til "beregnet til 8/4 1990".
Parentesen hører med i syntaxen: INT-formatet brukes nettopp til omtrentlige datoangivelser av denne typen. (De andre alternativene er EST "estimated" - "Han må ha vært født omtrent på den tiden" osv. - og CAL "calculated", f.eks. hvis det ved
bryllupet står at bruden var 24 år.)
 
4. Endelig kan det legges inn som et kildereferat, også i redigeringsvinduet. For kildereferater kreves en henvisning til en bestemt kilde. Det behøver ikke være en offisiell tekst; det kan være noe sånt som "Muntlig rapport fra Kari Trestakk".
 
Hvilken metode man velger, er til en viss grad en smakssak. Men husk at det ALLTID er en god ide å angi kilde. Man vil ALLTID angre det senere hvis man lar være. ("Hvem var det nå som fortalte det? Hm...")

Hvordan angir jeg kilder?

Jeg er glad for at du spør! Jeg har visst nevnt det annensteds, men det tåler å gjentas: gjør det til en vane å angi kilder for informasjonene du legger inn. Du tror kanskje det er selvinnlysende nå, eller du vet med deg selv at du alltid kommer til å huske hvor du har det fra, men "Erindringen er en troløs frille", som ingen poet har sagt før nå, og det kan være at andre gjerne vil vite hvordan du vet det.

En kilde kan være alt fra en innførsel i en kirkebok eller et foto av en gravsten, til noe du husker å ha overhørt tante Sofie si under en middag en gang du var fem år.

Alle kildereferater må stamme fra en eller annen kilde. Hvis du vil legge inn en henvisning til en kilde du ikke har brukt før, kan du opprette kilden i samme operasjon som du fører inn informasjonen. Klikk på "Legg til en ny kildehenvisning" lengst ned i redigeringsvinduet. Ved "Kilde" klikker du på ikonet med et pluss-tegn over. I det nye vinduet som kommer frem, kan du føre inn generelle detaljer om kilden: Tittel, forfatter, publikasjonssted, osv. Dette er ikke stedet for å gjøre bestemte henvisninger.

For bøker o.l. er det ganske selvforklarende hva man skriver hvor. For intervjuer med gammel-tante Sofie er det mer opp til deg om du skriver "Intervju med tante Sofie" i tittelfeltet, eller angir "Tante Sofie" som "forfatter" og skriver "Intervju 12/3 1967" under "Publikasjon".

Når kilden er klar til å opprettes, klikker du på "Opprett ny kilde". I bekreftelsesvinduet som kommer frem, klikk på linken for å føre inn den nye referansen ellers vil kildereferansen ikke automatisk føres over til den informasjon du var i ferd med å redigere.

Hvis du viser til en kilde som allerede er registrert, kan du opprette referansen ved å skrive en del av tittelen (f.eks. "sofie") i henvisningsfeltet. webtrees vil da gjennomsøke kildene som er lagt inn og komme med forslag du kan velge mellom. Hvis du ikke er sikker på tittelen, kan du også klikke på ikonet uten "+" og søke etter kilden i det nye vinduet som kommer frem.

Når kildeforbindelsen vel er gjort, kan du om du vil føye til et kildesitat, en henvisning til hvor i kilden informasjonen forekommer ("s. 14"; "til venstre for bøketreet nedenfor kirken", e.l.), og et multimedie-objekt (f.eks. en scan fra en kirkebok).

Arkiv

Kilder kan også tilhøre en større samling av kilder: et arkiv. Prosessen for å knytte en ny kilde til et arkiv er den samme som beskrevet ovenfor.