Svein Roald:
Merknad til den vitenskapelige analyse av gjesteboka:
Jeg leser mine egne innlegg opp til flere ganger og synes de er så fantastisk godt
skrevet - dersom de øvrige skribenter gjør det samme så blir nok lesestattistikken noe
annet, min gode venn. Og glemmer man å detaljlese det man først har skumlest fra de
andre så blir nok lesestatistikken helt bort i veggene.
Jeg bare spørr, altså!
Knut:
1. opponent Svein-Roald har et viktig poeng når det gjelder leserfrekvens kontra skriverfrekvens. Men vi mener å ha tatt klare forbehold i konklusjonen om at det kan foreligge mange feilkilder og tolkningsmuligheter i materialet. Hvis det er slik at alle de som har skrevet i gjesteboka, kobler seg inn for å lese det de selv har skrevet, kommer de 1785 besøkene i et helt annet lys. Det innebærer at innsenderne i gjennomsnitt har lest sine egne innlegg 98 ganger. Det virker som pugg, så de kan snart brevene utenat. Men jeg er enig i at det er gode innlegg. Særlig mine.
Svein Roald:
Jasså der røpa forskern seg, jeg trodde det var han der i statistisk sentralbyrå, derfor var jeg så grundig. Dette minner meg litt om da vi tegnet med såpe på vinduene og da noen av disse tegningene ble signert med vensterhanda "TUNK", sa mamma "der røpa han seg godt" - hvorefter vi andre også signerte TUNK og stakkarn fikk skylda. Er det rart at forskeren er full av psoriasis, Jeg bare spørr!
Eyolf:
Som doctor philosophiae føler jeg det berettiget at jeg blander meg i diskusjonen: om enn 1. opponentens innvending må tas på alvor i bedømmingen av undersøkelsens metodologiske status (særlig i bedømningen av de av undersøkelsens data som 1. opponenten selv har bidratt med), omfattes likevel observasjonens konsekvenser av de i undersøkelsen eksplisitt uttrykte forbehold. I alle fall gjelder dette den kvantitative delen av studien: hvilke hensikter de 18 (under den antagelse at populasjonen av gjester og lesere er mer eller mindre sammenfallende) har hatt for å lese gjesteboken - for å lese om de andre, eller, som i Sveins tilfelle: for å lese om seg selv - endrer ikke grunnleggende på den statistiske betydningen av materialet. Derimot er det antakelig av betydning for den kvalitative tolkningen av det statistiske materialet, angående omsorgslesningen. Om alle besøker gjesteboka for å lese sine egne innlegg, vil det bety at man først og fremst har omsorg for seg selv, hvilket i og for seg gjør dette til en helt vanlig familie, bestående av helt vanlige mennesker.
Svein Roald:
Takk skal du ha Eyolf, nå ble alt så mye klarere. Dessuten er du jo halvsvenske og er
det noe svenskene kan så er det jo å forske. De har jo nettopp vært nede på vraket av
gamle ærværdige "Vasa" - skipet forliste jo på en merkverdig måte og det har
vært en gåte for svenskene om hvorfor hun forliste. Men nå har de endelig funnet
årsaken - det var jo bare tomskaller ombord...... Hæ hæ hæ hæ hæ.
Men eg bi no ihværtfall å læse dæ eg sjøl har skrevve så mange gånga eg vil -
dæfffør!
Knut:
Jeg vet ikke om dere er klar over det, men det er neppe noen tilfeldighet at det gjennom de ømstremske hjemmesider utviklet seg en skrivende elite. Dette var kjent allerede på Alfred Nobels tid, og derfor blir kandidatene til Nobelprisen vurdert av "de aderton", de 18 spesielt utvalgte i Svenska Akademien. Så spørsmålet er nå om vi med bakgrunn i forskningsresultatet bør opprette en pris. Jeg har ingen klar formening om hva som skal prises, men det får vel bli opp til de aderton å finne ut. Jeg kan som den barnevennlige sjel jeg er foreslå at årets pris kan gå til Bendik som er den yngste deltaker i gjesteboka. Til overmål har han hele to innlegg, meget leseverdige. Jeg forutsetter at prisen bør holdes innenfor "de aderton". Her får vi muligens et problem hvis alle synes best om sine egne innlegg. Det kan bli vanskelige avstemminger, men det er det jo også i Svenske Akademien.
Nina:
Etter å ha blitt definert som elite i en forskningsrapport, tenkte jeg to ting. 1) Jeg
skriver altfor mye om meg selv. 2) Hvis ikke jeg gjør det, hvem skal ellers gjøre det?
Og jeg må si emg enig med mine onkler, så lenge det vi 18 skriver er så bra, kan det da
ikke være så ille? Lite demokratisk - mulig, men like fullt.. Jeg bifaller
prisnominasjon og foreslår at første års prisvinner får æren av å få prisen oppkalt
etter seg. I hvert fall i et år...