GJESTEBOKA

Som forhenværende tilsatt i vitenskapelig stilling, er det litt stusslig å ikke han noen forskningsrapport å bale med, så jeg har derfor kastet meg over familiens gjestebok som et godt tilgjengelig forskningsmateriale. Som seg hør og bør i god forskning, må man først sette opp noen gode forskningsspørsmål, og jeg har valgt å fokusere på følgende:

• Er det godt samhold i den Østremske familien, eller er dette samholdet oppskrytt?
• Gir gjesteboka et fullstendig bilde av familiens ve og vel med hensyn til været, sysselsetting, beinbrudd, hjerteinfarkt og ferieplaner?

Hele gjesteboka er lagt til grunn, med unntak av ett innlegg fra en amerikaner som har sneket seg inn. Det er ikke tatt hensyn til andre innlegg i Østremsidens totale tilbud av lødig stoff så som "nyheter", "bilder", godnatthistorier" osv.

Totalt er det fra gjesteboka ble åpnet 24. juli 2000 og fram til i dag produsert 132 brev fra familiære innsendere. Brevene er skrevet av i alt 18 personer. Vi har her tatt hensyn til at innlegg fra Kirkenes ofte er skrevet av adressen Kirsten/Einar, og vi har derfor betraktet disse som en person, i samsvar med vielsesritualet som sier at "I to skal være ett".

Populasjonen, dvs. antall personer i skrivedyktig alder som omfattes av prosjektet har vi løselig satt til 120. Dette gir en deltakerprosent på 15. Det innebærer at 85 % av familien ikke har latt høre fra seg i løpet av året.

Innleggende fordeler seg også ujevnt blant de 18 deltakerne. Bidragsyterne fordeler seg slik:

Dette innebærer at disse 9 deltakerne har stått for 91 % av bidragene. Av den totale populasjonen utgjør disse 7,5 %.

Øvrige deltakere i gjesteboka:

2 innlegg: Bendik, Ingeborg
1 innlegg: Bredo, Solveig, Tarjei, Oda, Dag, Birgit, Erna Wenche

Den umiddelbare konklusjonen på forskningen må bli at det står meget dårlig til med familiens samhold og at dette familiære pluss har vært svært mye oppskrytt. Bildet kan imidlertid tegnes noe annerledes hvis en tar hensyn til hvor mange som er reelt interessert i gjesteboka. Statistikken viser her at boka har hatt 1765 besøkende i løpet av forskningsperioden. Dette gir et gjennomsnitt på 7 besøk pr. dag. Sett i forhold til populasjonen 120, har hver av disse i gjennomsnitt vært innom og lest gjesteboka 15 ganger i løpet av perioden. Ut fra disse fakta kan en muligens trekke den konklusjonen at den familiære omsorg for slekta er tilfredsstillende. Man holder seg orientert om hvordan det står til med de andre. Å meddele noe om seg selv blir i dette perspektivet mindre viktig. Hvis man legger denne vurdering til grunn, kan en på sett og vis bekrefte myten om det gode familiære samhold, men at dette samholdet ikke er basert på kommunikasjon, men på en passiv omsorgsdimensjon.

Forskningsmessig er det mange feilkilder ved denne konklusjonen. Man kan ikke se bort fra det er de samme 18 personene som har besøkt gjesteboka 1765 ganger, altså gjennomsnittlig 98 ganger hver. I så fall må en konkludere med at det mellom disse 18 er rimelig godt samhold.

Hva får vi vite?

Vårt andre forskningsspørsmål om hvorvidt gjesteboka gir oss rimelig god innsikt i familiens ve og vel, kan besvares ut fra ovennevnte data. Innleggene har bra substans og gir god informasjon om deltakernes situasjon, men må i familiær sammenheng defineres som noe ensidige. Vi er blitt meget godt informert om tilstandene i Kirkenes (og Kongsberg), i Uppsala, i Tønsberg/Kypros, Sørreisa, Ringerike og Furuset. Fra det øvrige kongerike er vi blitt meddelt svært sparsommelige opplysninger, spesielt når det gjelder ferieplaner, beinbrudd og hjerteinfarkt. Når det gjelder været, er det naturligvis en svikt at vi er blitt så dårlig orientert, men vær er stort sett et allment problem som rammer mange, og en kan derfor holde seg bra oppdatert gjennom fjernsynets værmeldinger. Men hvordan det enkelte familiemedlem opplever været, er en helt annen sak. Vi viser her til Espens flotte beskrivelse av sin sinnstemning under de alvorlige regnperiodene på Kongsberg og hans glede over å se sola igjen. Det er slike meddelelser som Siri Kalvig ikke er i stand til å formidle til oss.

Sluttmerknad

Til tross for at undersøkelsen peker på mangler i det familiære samhold, synes likevel interessen for en felles gjestebok å være tilstede, og en ny evaluering om et års tid kan muligens gi helt andre positive konklusjoner. Det er i hvert fall ingen grunn til å gi seg. Dette gjelder både skrivere og kikkere.