Solveig og Bjørn har fått sin tredje. Vi sakser fra meldingene i gjesteboka:
Nå har vi fått enda en slektning. Lille Åsmund kom til verden søndag 8. juli i Tønsberg. Vi har vært nede og sjekket forholdene, og både mor Solveig og far og de to storesøsken var både stolte og glade. Åsmund er ikke store karen, så det er mulig han må vente litt med å bidra i gjesteboka. Han var 2600 gram ved fødselen og 48 cm lang. Tærne og fingrene er lange og smale, så jeg tror han har noe etter sin tante. Jeg skal ta på meg å lære ham touch-metoden om noen år. (Så får andre sørge for piano-undervisningen).
På vegne av slekta sier jeg gratulerer til Solveig og Bjørn som har satt til verden tre supre unger.Veslemøy
Dagens gladmelding er at familien er blitt beriket med et nytt medlem. Han har fått navnet Åsmund, og som dere husker fra Snorre, så var Åsmund den 3. gjæveste av alle nordmenn. Bare Håkon Adelstensfostre og Olav Trygvasson gikk foran når det gjaldt visdom og idrettslige bragder. Mye tyder på at vår lille Åsmund kan leve opp til denne rollen. Han er et lite nurk på 48 centimeter, men av dette utgjør fotsålene en syvendedel, altså 7 centimeter, så jeg tror han har forutsetninger for å gå på årene mens mennene ror.
Det er Solveig som har bragt denne nye idrettsmannen til verden. Han kom med dunder og brak søndag 8. juli klokka 20.12, i samme øyeblikk som lynet slo ned bare 30 meter unna morfaren, så det var bare noen få metere fra at salmen om "slekt skal følge slekters gang" ble en dramatisk realitet. Det er Solveig som har gjort jobben nå i sommervarmen, men Bjørn har selvfølgelig medvirket, men det er en stund siden. Bjørn er velsignet med noen utrolig gjennomgripende gener, så også denne gang, men til forandring synes det som om det denne gangen er kommet noe morfarlignende drag inn i munn-og hakeparti, for det er en pen gutt. Den nyankomne er en skikkelig trøtting, så enda har ingen greid å observere øyefarge, men vi antar at det er brunt.
Dette (i korthet) en opplysning som bør medføre hjertelige gratulasjoner til den lykkelige mor og den stolte far, men glem heller ikke morfar! Og kanskje en liten hilsen til fetter Elias som er helt opp i skyene fordi det fins en slektning som er mindre enn ham. Det er stort å bli storefetter.Knut