Rapport om søskenbarntreffet er etterlyst…
…og sjøl om det var 50 andre der kan vel alltids arrangøren rapportere noe.
Av deltagere var det av "voksengenerasjonen" Rolf og Anne, Karl og Hallfrid, Einar og Kirsten og Knut. "Søskenbarna" var representert ved Birgit, Hallvard, Veslemøy, Solveig, Henning, Åshild, Hilde, Frode, Ranveig, Elisabeth, Victoria og Erna Wenche. De hadde med seg sine ektefeller og kjærester som heter Stein Erik, Bjørn, Olaf, Hilde, Arnulf, Are, Toni og Sigurd. Og alle de flotte "ungene" lød navn som Ane, Clara, Jacob, Oda, Elias, Arild Julius, Bjørg Ellinor, Åsmund, Runar, Joel, Adrian, Alice, Sarah, Even, Hedda, Erlend, Myra, Leo, Marko, Olivia, Hannah, Erik, Andreas og Johannes.
Hovedsamlinga var på Rollag Bygdetun – Rollag kommunes bygdemuseum, med 13 bygninger fra 17- og 18-hundretallet. Samlinga ble åpnet med Rolfkoret som stilte med nyskrevet og "tostemt" sang:
Revebjeller ringer nå til fest
På Bygdetunet her i Rollag
Søskenbarn fra fjern og nær
Har satt stevne nå
Vi skal spise danse synge
Mellom gras og grove tømmervegger
Blide fjes og mye latter det skal vi få
Fyll din vom
La ingen lefseklining gå til spille
La din strupe leske seg litt før vår sang
Ung og gammel finner tonen –
Noen er litt ville
Yngst er dog de eldste om enn stiv i sprang
Kom til bords – vær hjert’lig velkommen
Alle her er hedersgjest
Nå skal vi få fylle opp vommen
Kake, kaffe kommer dernest
Innendørs tok vi for det meste tilhold i låven. Her kunne vi benke oss alle 51, og der mesket vi oss med småmat, (Numedals)lefse og rundstykker, og jordbær med fløte. For øvrig var vi opptatt med skravling, oppdagelsesferder, vippe pinne og kanonball. Stedet var utstyrt med utedo, der man ikke kunne ha med bare en venn, men to, som en av deltagerne korrekt påpekte.
Organisert underholdning av ymse slag kunne vi også skilte med. Knut leste Sveins epistel om Rogna (noe som blant annet utløste Karls betroelse om at han for sin del la vel så stor vekt på levra). Knut fortalte for øvrig flere eventyr som så ut til å holde deltagerne i ånde. Hvordan barn blir søte har vi nå fått en forklaring på. Even og Frode spilte gitar og tussefløyte, Birgit og Clara sang. Sang gjorde også Myra.
Søndag spiste vi frokost på Klokkergården fra 10 til 18 i ujevne puljer – og værgudene smilte praktisk talt hele dagen. Noen oldboys fikk fotballskader, noen fikk hoppa i høyet, noen var på fisketur. Jeg fikk vite litt om Solveigs dr.grad. Så vidt jeg kunne se, trivdes alle.
Det var kjekt å møtes med de søsken, søskenbarn, søskenbarnsbarn, tanter og onkler som kom. Kanskje hadde det vært enda bedre hvis det hadde passa for flere – jeg tror de som var der hadde det kjekt. Stafettpinnen sendes videre. Vi bør kunne samles i hvert fall hvert 3. til 5. år. Hvem tar utfordringen?
Hilsen Erna Wenche