Minneord ved Åges båre
onsdag 25. april 2001

 Åge hadde en liten familie som han var glad i og stolt av. Men han hadde også en stor familie spredt utover hele landet.

Vi i storfamilen føler sterkt behov for å få uttrykke vårt vemod ved hans bortgang: 6 brødre og 2 søstre, 7 svigerinner og en svoger, 20 nieser og 15 nevøer har mistet et aktet og kjært familiemedlem.

Fra sin tidligste ungdom viste Åge stor omsorg for sine nærmeste. Han hadde mange yngre søsken som han følte medansvar for og støttet opp om på en forbilledlig måte. Han var rettskaffen og skvær, og gikk ikke av veien for å si klart ifra når noe anfektet de verdier han sto for.
Han var begavet og kunnskapsrik, men samtidig enkel i all sin ferd.

Åge var ikke tilhenger av det pompøse. Våre minneord skal derfor være i pakt med hans idealer, ikke mange og store ord, men tilstrekkelig til få markert at vi holdt av han og hadde håpet at han skulle få leve lenge blant oss.

Vi må nå lære oss å leve med savnet av en kjær bror, svoger og onkel.
I takknemlighet for et liv vi fikk dele, og i ærbødighet for hva han har betydd for oss, blir denne vår siste hilsen best uttrykt med det enkle, men betydningsfulle ordet: TAKK!

Når Åge ikke lenger er blant oss, må vi trøste oss til at

Ikke en spurv til jorden
uten at Gud er med.
Ikke en sjel mot døden
uten hans kjærlighet!
Ikke en blomst er visnet,
ikke en tåre falt
uten at Gud vet om det,
han som er over alt.

Minnet om Åge vil være fylt av glede, og vi vil savne han.

Fred med hans minne!